Jæren

Nord-Jæren og Sør-Jæren

Jæren er et distrikt i Rogaland, hvis distrikt utgjør et område på 1 642 kilometer med drøyt 300 000 innbyggere. Det skilles gjerne mellom Nord-Jæren og Sør-Jæren, hvorav Stavanger, Sandnes, Randaberg og Sola ligger i nord, og Hå, Time, Klepp og Gjesdal ligger i sør. Stavanger, Sandnes og Bryne er de eneste byene på Jæren, med henholdsvis 130 000, 60 000 og 12 000 innbyggere.

Navn og natur

Jæren som navn kommer fra det norrøne ordet jaðarr, som betyr «rand» eller «kant». Opprinnelig betød navnet «kanten mot havet». Fram til 1900-tallet ble navnet stavet «Jæderen», som er dansk skrivemåte. Dette kan fortsatt ses i navnet på den lokale hermetiserte skinken Jædersylte. Innbyggerne på Jæren kalles jærbu, og dialekten jærsk. Forfatteren Arne Garborg omtales som «jærbu og europeer».

Jærlandskapet preges av svært lav stigning fra hav til hei, et flatt landskap som ender i lange sandstrender, samt tradisjonelle steingjerder. På Jæren ligger Norges lengste sandstrand, Orrestranda på fem kilometer i lengde. Fortsatt er det stor landbruksaktivitet i området, og fortsatt ses spor av et gammelt kulturlandskap. Området preges også av industri, stort sett knyttet til landbruk og oljevirksomhet i Nordsjøen.

Norges største lavslette

Langs kysten mellom Brusand og Tungenes, ligger Låg-Jæren. Dette er et landområde på nordspissen av halvøya, mellom Nordsjøen og Gandsfjorden. Dette er en 10-15 kilometer bred rand omlag 15 kilometer nordvest for Egersund. Med sine 700 kvadratkilometer i utstrekning er dette Norges aller største lavslette. Lavslette vil si sletter som ikke overstiger 200 meter over havet i høyde.

En annen del av området kalles for «Nord-Jæren». Det er her du finner Stavanger, Sola, Randaberg og Sandnes, mens Time, Hå, Gjesdal og Klepp ligger i sør. Det finnes også et område sør for Undheim kalt Høg-Jæren, der landskapet overskrider 120 meter over havet. Dette er et populært turområde med mye lyng og gress som preger naturen typisk for området.

Garborgs hjem

På Jæren, nærmere bestemt i Time, finner du Arne Garborgs hjem. Garborgheimen er hjemmet der forfatteren ble født og vokste opp. Det gamle jærhuset er gjort om til museum. Arne Garborg (1851-1924) skildret huset i sine selvbiografiske verker, blant annet i Fred, Bondestudantar, Haugtussa, Den Bortkomne Faderen og i Knudaheibrev. Huset er godt bevart, og har vært et fredet kulturminne sine 1939.

Både innredning og interiør er intakt fra midten av 1800-tallet og gir et godt bilde av forfatteren og datidens levevilkår. Blant interiøret finnes en blå kiste, en hylle og en lysestake, som er stedsautentiske. Huset, som ligger på gården Garborg i Time, ble bygget av Arne Garborgs far Eivind Aadneson Garborg i 1848, og var i familiens eie frem til 1869.

Omgjort til museum

Da faren til Arne Garborg i 1939 tok sitt eget liv, ble Garborgheimen fredet av Riksantikvaren. I 1940 overtok Time kommune ansvaret for Garborgheimen, og kjøpte det for 3 000 kroner med penger fra Bondeungdomslaget og Kirke- og Undervisningsdepartementet. Huset var bebodd helt fram til 1947, men ved 100 års-jubileet i 1951 ble det ærverdige huset omgjort til museum.

Garborgheimen er åpent for publikum hver søndag fra påske til utgangen av september. Det kan besøkes hver dag i sommersesongen, eller etter avtale. I forbindelse med planleggingen av Nasjonalt Garborgsenter, ble senterets beliggenhet diskutert i 2007. Det ble vurdert om senteret burde ligge i Bryne sentrum eller i tilknytning til Garborgheimen eller Knudaheio. Til slutt ble det bestemt at senteret skulle ligge i Bryne sentrum.

Jæren som destinasjon

Om du besøker Jæren, vil du få en naturopplevelse du ikke får andre steder i Norge. Landskapet på Jæren er unikt, med flatt landskap og sletter som ender i lange sandstrender. På grunn av det flate landskapet og områdets nærhet til Nordsjøen, er det alltid mye vind og blåst på Jæren. Den beste årstiden å besøke Jæren er om sommeren!